Update

Da var det jammen lenge siden Stine har oppdatert bloggen sin, så lenge at jeg til og med har fått klager, shit...! Vet ikke helt grunnen til det, men det har nok litt med at jeg ikke er så mye på nett lenger, på mange måter:p Og også det at tiden ikke alltid strekker like mye til. Men det er vel et kjent problem? Døgnet skulle hatt flere timer sier mange, og hvis det hadde vært slik at døgnet hadde foreks 30 timer, så vet jeg hva jeg skulle brukt de til: soving!!! Hehe, kanskje utrolig dum prioritering, men det er litt det jeg mangler vertfall, søvn!;)

Så ja, da må jeg vel fortelle litt om Stines liv da, det er vel det dette her går ut på... Jeg har siden sist flyttet inn i ny leilighet, på Majorstua, og her trives jeg godt, med mine samboere Silje Nicoline og Eline:) Her har vi det koselig, med kjendisnaboer og utsikt over Oslofjorden;) Bare å komme på besøk!!:D

Skolehverdagen har blitt bytta ut med praksishverdagen, noe som er en utfordring på mange måter. En utfordring for et B-menneske som meg er jo dette å stå opp tidlig da. Jeg trodde jeg hadde fått så god trening på det i Lima, men det ser ut som det aldri blir noe lettere;) Men det er også utfordrende på andre måter.

Jeg har praksis på en behandlingsinstitusjon for barn, og på min avdeling har vi 6 barn som er mellom 11 og 14 år. De er noen herlige barn, men alle med sine problemer, som preger de en del...holder fortsatt på å bli kjent med de, men føler jeg har fått et godt innblikk i de og deres problemer også, og det er veldig spennende! De er der av ulike grunner. Noen av de har ADHD, og dermed en veldig problematisk hverdag, spesielt i skolesammenheng. Selv de minste ting, som å knytte skoene foreks, finne ut hva 2+2 er, blir vanskelig for de, for det er så mye som skjer i hodene deres. De klarer ikke å konsentrere seg stakkars, og de sosiale antennene er ikke så veldig tilstede. Så det å bli kjent med andre barn foreks, går ikke alltid så bra, ofte er det lettere å være slem enn å si noe fint.

Ellers er det anoreksia, personlighetsforstyrrelser, relasjonsskader, autisme og skolevegring som er de mest sentrale problemene. Det høres jo ut som ganske alvorlige problemer når man ramser de opp sånn, og det er det jo også forsåvidt, men litt sånn tilsynelatende, så virker jo barna sånn noenlunde normale da. Og de gjør jo normale ting også, som vanlige barn gjør:p Blant annet spiller vi veldig mye spill;) Monopol, Uno og Rummy er vel de mest spilte da. Noen ganger slår vi oss litt løs med stigespill, Ludo playstation eller biljard:p Så jeg koser meg jo da, selv om dagene noen ganger kan virke endeløse og utfordrende på mange måter!:) Jeg skal være i praksis til midten av april, så det er en liten stund igjen enda, så det er vel bare å utnytte tiden så godt som mulig:)

Så har jeg ikke så mye mer klokt å si, så jeg legger bare ut litt bilder istedet;)

Når Per var på besøk her en gang i januar, tok vi oss en tur på Teknisk Museum, moro:D

Per i telefonboksa!:D

Kay tester reaksjonsevnen sin

Per i dyyyp konsentrasjon;)

Jeg, Kay og Silje Nicoline med de kule gule støvlene:D Kult med like støvler!!!

Så bare noen bilder fra en liten fotosession med noen av mine skjønne, morsomme tantebarn;)

Så mye moro kan man tydeligvis ha med et kamera;)