søndag 23. desember 2007

Juletanker og julemimring...

Som kanskje de fleste vet, så var jeg ikke hjemme til jul ifjor, jeg feira julen i Peru. Det var en opplevelse som absolutt var verdt å ha med seg, og lite visste jeg da at jeg kom til å sitte i Norge i år og savne tilbake til Peru og den peruanske julen;) Jeg skrev ifjor at jeg allerede gledde meg til denne julen, og det å ha en ekte norsk jul og ha alle de norske juletingene. Men nå, når jeg sitter her...så er jeg så gla for at jeg har fått oppleve noe annet enn bare den norske julen.

Vi lever i en materialistisk verden, og aldri er det så åpenbart og synlig som i julen. Alle stresser rundt i forskjellige butikker for å kjøpe sokker, lysestaker som man aldri helt vet hvor man skal sette, bøker man kanskje ikke engang åpner, og leker som er nesten lik en man har fra før. Og ikke minst, man handler mat!!! Aldri noen gang i året handler man så mye mat som til jul. Skulle tro at butikkene skulle være stengt i 3 uker, eller at man har en familie på 15, slik som mange hamstrer inn. På vg.no er det en sånn teller som teller hvor mye vi bruker på julehandel, og den går skremmende fort oppover. I skrivende stund står den på 12 900 828 600. Et tall så høyt at man får litt problemer med å si det. Hvor mange siffer er det egentlig? Og så høyt at man faktisk må tenke seg litt om, og tenker litt at neeei, det kan jo ikke stemme. Så høyt? Så mye? Nå vet jeg ikke hvor pålitelig dette tallet er, men det er jo sånn nogenlunde vil jeg tro. Så da er det jo bare helt SAIKO hvor mye penger vi "kaster utav vinduet", bare fordi det er jul!

Jeg kjenner jeg blir oppgitt, samtidig som jeg vet jo at jeg bidrar selv...og man må jo bare det vel, for det er vel bare slik vårt samfunn er idag!? Eller går det an å gjøre noe med det? Jeg vet ikke...jeg blir litt betenkt av hele greia. For vi lever jo her i dette bruk-og-kast samfunnet, det vil si at vi har altfor mange ting, og ofte kaster vi faktisk ting bare fordi vi ikke vil ha det, fikk ikke bruk for det likevel kanskje. Selv om vi ikke har brukt den til og med. Også skal vi liksom kjøpe julegaver til hverandre? Bare enda flere ting vi egentlig ikke har bruk for og kanskje bare kommer til å kaste eller ihvertfall sette i et skap helt til vi kaster det? Er ikke det bare teit? Må det være sånn?

Men vi kan jo se litt på hvorfor vi kjøper gaver til hverandre....jo, det er vel for å vise at vi bryr oss om hverandre? En måte å vise kjærlighet og omtanke på. Og i vårt samfunn idag er det ofte slik at det blir målt i en verdi av penger. Hvor mye man bruker på gave, kommer an på hvor godt og hvor lenge man har kjent den personen kanskje, eller hvor nært man er i slekt, eller bare hvor nært vennskap man har. Jo nærere vennskap, jo dyrere gave. Sant? Og til kjæresten kjøper man selvfølgelig den dyreste.

Huff, nå svartmaler jeg veldig, og skjærer alle under en kam...det er kanskje litt dumt. For jeg vet jo heldigvis at ikke alle i denne verden er som jeg har beskrevet her, og jeg setter alt kanskje LITT på spissen:p Håper dere skjønner det. Men likevel så er det kanskje litt slik samfunnet vårt har blitt, og det er så altfor lett å bli revet med i dette materialistiske samfunnet. Derfor kan det være bra å stoppe opp litt å tenke over det noen ganger;)

Igår ringte jeg til Peru, og snakket med en av jentene mine der, og kjente enda mer enn vanlig hvor mye jeg egentlig savner de. Men, jeg har funnet ut at savn egentlig er en bra følelse, kanskje fælt til tider, men en god følelse fordi at da har man noe man savner, er glad i og setter pris på. Og det er bra, tror jeg. Ifjor fikk jeg muligheten til å feire jul sammen med noen som ikke har like mye som meg, materialistisk sett iallefall. Og det var fantastisk herlig, og meningsfullt, og jeg ville ikke bytta den bort mot noe:) På tross av at strømmen gikk i mange timer og at jeg ikke fikk juleribbe eller julegaver. Den var likevel helt fantastisk!! Den julen fikk meg til å innse hva som er viktig for meg i jula, det er ikke gavene under treet, eller ribba på middagsbordet. Det er familie, venner, gledelige gjensyn som er viktig for meg.

Vet ikke helt hva jeg vil frem til med dette innlegget egentlig...jeg skriver bare ned tanker i hodet mitt:p Men jeg vil oppfordre hver enkelt til å tenke over for seg selv hva som betyr noe i jula, og kanskje sende en bønn eller en tanke for alle de som ikke har det så greit. For dem er nok julen en vanskelig tid...

Så med disse tanker ønsker jeg alle en riktig god jul og et godt nyttår!!!!:)
Merry Christmas and have a Happy New Year!!!
Feliz navidad y prospero año nuevo!!!!!:D
Til slutt noen julebilder fra ifjor bare:)
Min kjære lille Jhosep som hadde vannkopper i julen, hihi...sååå skjønn han er da, te extraño!!!!!
Her sitter jentene og babyene klare, og venter på kalkunen med sin chocolatada:) Kl er ca 00.30 vil jeg tro..så liiitt trøtte er de.
Et lite bilde av nabolaget vårt, før eller etter at strømmen kom tilbake;)

Endelig ble kalkunen ferdig. Og her river Edith og Trini den fra hverandre slik alle får et stykke hver:D Jammen var den god, en av de beste middagene mine i Peru faktisk:)

4 kommentarer:

Kay Amund sa...

Takk for at du delte tankane dine me oss!
Va en bra opplevelse å feire jul i et anna land ifjor
Koselig bilde du hadde!

God Jul:)

Anonym sa...

Syns ikkje du satte ting så veldig på spissen. Følte at du traff mæ iallefall, og ikkje meir enn æ føle æ fortjene..

Aina Marie sa...

Du har viktige og gode tanker Stine. Vel er jeg kanskje litt på etterskudd med denne kommentaren når det gjelder jul, men det får meg til å reflektere likevel.Go så var det så fint det du skrev om savn!

Takk.

Og godt nytt år!

Gode klemmer i alle fall.

Per Oddvin Stornes sa...

Hei Stine! Legg ut litt bilde ta der du bor no da:) Løst å sjå korleis du he fått det!