søndag 11. oktober 2009

En liten historie...

Da er jeg på vei til Iquitos, og mens jeg venter på flyet nyter jeg en kaffe på starbucks og gratis (ustabilt) internett! Gleder meg masse til å nyte litt varme og den herlige atmosfæren i Iquitos. Dette blir min tredje tur dit, og forhåpentligvis ikke den siste:)

I Iquitos skal jeg jobbe med det samme som jeg har gjort her i Lima, men litt annerledes blir det nok. Folkene og problemene er forskjellige, og jeg gleder meg til å lære mer om gatearbeidet som INABIF gjør her i Peru. Jeg har lært mye interessant hittil, og føler jeg har fått kjennskap til en del av problematikken med barn som jobber på gata.

Hver lørdag går det et program på tven her som heter Fuego Cruzado, som omhandler folk i ekstreme livssituasjoner. De får en artist, eller en annen kjent person i Peru til å bo med en familie eller en person som lever i ekstrem fattigdom, for at de og resten av Peru skal få se hvordan de lever.

Forrige helg handla det om en jente som bor i Villa el Salvador her i Lima. Hun er 9 år, har en liten søster på 5 år og moren hennes er syk og kan derfor ikke jobbe så mye, iallefall ikke ha en fast jobb. Moren ble voldtatt når hun var ca 18 år, og ble tvunget av familien sin til å gifte seg med denne mannen som voldtok henne. Utrolig men sant... Dette resulterte i et grusomt liv for denne dama, med mye mishandling og flere voldtekter, og hun fikk enda en liten jente. Til slutt klarte hun å rømme fra mannen sin, så nå lever hun i et lite hus sammen med sine to døtre. De har ikke vann, bare strøm, og alle sover sammen i en liten seng. Siden moren er syk og ikke kan jobbe bestemte denne 9 år gamle jenta seg for at hun måtte prøve å tjene penger til mat i familien. Hun begynte derfor å selge tyggis, karameller, sjokolade etc på gata. Hun står opp kl 6, går på skolen, drar hjem og gjør litt lekser før hun går ut på gata for å selge. Rundt midnatt, eller når hun har solgt alt hun må selge for å ha nok penger til litt mat, går hun den lange veien hjem og sover et par timer før det er skole igjen. Høres det hardt ut eller hva??

Denne jenta fikk altså selskap av en peruansk artist, Maricarmen, skikkelig koselig og sympatisk dame. I noen dager dro hun ut sammen med denne jenta og fikk oppleve hvor vanskelig, og ikke minst hvor farlig det er for en så liten jente å springe rundt på gata sent på natta. De fikk tjent masse ekstra penger, siden alle kjente igjen Maricarmen, og fikk dermed masse ekstra penger til å kjøpe medisin til moren!:)

Programmet er også sånn at de får bedrifter, butikker etc til å hjelpe familien, litt sånn som extreme makeover, hehe. De fikk masse ting gratis, senger, komfyr, kasseroller, de får installert vann og kloakksystem, og moren får en vogn som hun kan selge sandwich å sånt av for å tjene penger til familien sin. Kjempeflott!!! Så livet ser lysere ut for denne lille familien...men hva med alle de andre tusenvis av familiene som lever akkurat som de? Alle de søte barna mine lever et sånt liv, og de har foreløbig ingen vei ut av dette livet. Når deres foreldre lever sånn, er sjansen stor for at de selv får et liv i fattigdom. Ikke alle kan bli med i Fuego Cruzado....

Men det som er så bra, er at nå har folk, kanskje presidenten?, fått et lite innblikk i hverdagen til en liten jente på 9 år som har tatt på seg ansvaret for å forsørge sin mamma og lillesøster. Kanskje kan dette få folk til å se hvilket problem det egentlig er at hun gjør nettopp dette. For det er jo et problem. Hun får ikke nok tid til skolen, hun blir fortere voksen og mister en del av barndommen sin, hun bekymrer seg for ting en niåring ikke burde måtte bekymre seg om, og hun utsetter seg for mange farer. Jeg håper at mange så dette programmet, og at det får de til å tenke seg om neste gang de sier barnet sitt ut for å selge på gata...

Som sagt, jeg gleder meg til å få enda bedre innsikt i denne problematikken, og lære mer om hvordan de jobber i Iquitos! På gjensyn:)

2 kommentarer:

Kay Amund sa...

D blir spennede å høre litt om ka du tenke rundt arbeidet i Iquitos i forhold til Lima :)

Verden ekje rettferdig, men bra at "alle kan hjelpe" nokken ialle fall. So fær oss håpe d blir so monge nokk so hjelpe andre!

Anonym sa...

Hørest ut som du he det dødsspennende Stine!
håpe du fær det fint i Iquitos!! :) wish I was there with you:)

Hilde:)