En del uinteressante blogginnlegg her for tida, I know, og beklager for det. Dette er enda et slikt et. Igjen har Stine blitt syk, andre gangen på en uke. Hva skjer med det da?? Jeg som aldri er syk liksom...baah! Det er så utrolig kjedelig å være syk egentlig. I hektiske perioder har jeg avogtil ønsket å bli syk, for å få en liten pause liksom. Men nå når jeg er syk, så har jeg funnet ut at det egentlig bare er skikkelig kjedelig.... Jeg har blitt forkjøla og mistet stemma, det er ihvertfall kjipt, for en snakkesalig jente som meg:p Haha...menmen, jeg overlever nok! Måtte bare syte litt i offentlighet for å syns litt synd på meg selv;)
Jeg runder av med et sitat fra min kjære bror når vi diskuterte litt om jeg snakker mye eller ikke. Funny bror jeg har:p
"Jau, no skal du høre kjære søster.... av og til en sjelden gang når humøret ditt er på topp og gjerne litt til, kan det av og til virke som mine(og andres) ører kan lide litt av og til :-) meeen vi er glad i deg for det ;-) "
Hvor digg er det vel ikke å forlate rommmet sitt som et eneste kaos, også komme hjem fra jobb også er alt rydda og vaska!?!??!?! Jeg må bare skaffe meg en hushjelp, sånn for alltid liksom.... Elsker å ha ryddig rom, men hater å rydde:p Men slik ser rommet mitt ut når Carmen har rydda det:D
Idag har jeg og Flor vært rundt omkring i området der jeg jobber for å snakke med foreldrene til barna våre. Det var hyggelig å møte de, og så hva slags relasjon de har til Flor, og jeg må si jeg er imponert over hvor god kontakt hun har fått med de, det er lett å se at de respekterer henne. Og det er godt å se at noen av foreldrene virkelig bryr seg om barna og vil dem godt. Dessverre gjelder ikke det alle... Vi var rundt på skolene til barna også, det var veldig interessant. Og det var så morro å møte barna der og snakke med de i en annen setting:) Fikk ogå møte mange av barna som ikke kommer så regelmessig lenger. Men håper de kommer til å komme oftere framover:)
Men dagen endte ikke like bra som den begynte...De fleste av foreldrene til barna jobber på markedet og rundt omkring der og selger diverse, mat, godteri, sandwich etc. Mange av de spanderte/inviterte/tilbydde (hva heter det egentlig på norsk???) oss forskjellige ting. En av de ga meg et glass med quinoa, noe varmt drikkende greier. Jeg syns ikke det er så veldig godt, men man må jo nesten drikke det når de er så hyggelige å spandere! Det gikk ned, men magen min likte det ikke så veldig godt tydeligvis...så etter en time måtte jeg kaste inn håndkleet og finne veien hjem. Så resten av dagen har jeg bare sovetsovetsovet og sovet litt til. Føler meg bittelitt bedre, men kjennes ut som noen har stått og trampa på magen min og jeg har hatt skikkelig magekrampe...jaiks! Og jeg som akkurat tenkte på det idag at jeg ikke har blitt noe dårlig av maten, og at jeg er glad for at magen min tåler såpass som den gjør... haha, tyypisk! Así es la vida...
En nydelig sang, jeg liker stemmen til Dave Barnes. Teksten får oss single (ihvertfall meg) til å tro og håpe på at vi også skal få oppleve litt kjærleik her i livet, en vakker dag;) Albumet heter Me + You + The World, herlig tittel som sier mye.
Foreløbig er det Me + The World, men jeg gleder meg til å finne ut hvem som blir "you" i tittelen på albumet mitt:)
...sang barna mine til meg idag... såååå koselig da:) Vi feira bursdagen min dagen før siden jeg er så heldig å ha fri, yeah! I Peru er det liksom skikkelig stas å ha bursdag. Alle spør deg når du har bursdag, og det er en stor greie, en dag de setter pris på og alle syns det er gøy å feire den sammen med deg! Uansett alder. Og det liker jeg!:)
Så idag hadde Flor med seg kake til meg, og jeg kjøpte brus og litt snacks som vi koste oss med alle sammen! Jeg fikk blåse ut lyset og ønske meg noe mens de sang bursdagssangen til meg, på engelsk og spansk:) En skikkelig hyggelig stund hadde vi, som jeg satte veldig pris på!
Ellers har jeg hatt litt undervisning idag, på spansk, hehe, det var moro, litt skummelt, men tror jeg klarte meg greit. Forklarte litt om Norge, hvordan systemet funker der med barnas rettigheter, utdanning, helse, sosialsystemet, at vi har konge og ikke president, hehe, spesielt det syns de er kjempekult! Konge, dronning, prinsesse og prins, akkurat som i et eventyr liksom:p Det var utfordrende å undervise sånn på spansk, aldri gjort det før, men tror de forstod meg:p Interesserte var de iallefall, og spurte om alt mellom himmel og jord, funny!:)
Jeg hadde med kamera i dag faktisk, så her får dere se noen bilder av de skjønne barna mine og stedet der jeg jobber:) Enjoy!
Vårt lille kontor som jeg og Flor nå deler:)
Salónen vår..her spiser vi, gjør lekser, spiller spill, leser, pusler, ja, d meste:)
Badet vårt, en do og en vask..ikke så mye å skryte av, men det er mer enn de fleste barna har der de bor...
Blåse ut lyyyset! "Soplasoplasopla!"
Så kutte kaka, mens man ønsker seg noe...hmm.. "Miiiss, su deseo?"
Herlige kidz!
Så har vi fått delt ut kake, brus og snacks til alle.. god-gjengen:)
Tre herlige jenter eller?? Jennifer, Estrella og Liza<3
Og de tøffe gutta.. lille Edgar, Jean Paul, Jairo og min søte Yoncito:D
Meg og Flor - min veileder og gode kollega:)
Mi besiiiiito <3Er vi ikke fine vel?:)
Da håper jeg dere har fått litt mer inntrykk av jobben og barna mine! De er så herlige!:) Når man ser de sånn, glade og smilende, er det vanskelig å forestille seg de som barn som springer rundt på gata og selger tyggis, karameller og tigger til seg penger...men det har vært og for noen er det fortsatt deres virkelighet. Deres måte å prøve å klare seg fra dag til dag... Heldigvis kan de komme til oss og ihvertfall få et måltid om dagen og slippe å henge rundt i gatene og bli utsatt for alle mulige slags farer... :)
"Nei til barnearbeid" !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Idag har jeg tatt buss/kombi i til sammen 4,5 time...Trafikken her i Lima er ganske loco, og ikke så veldig effektiv, rutene er laaaange, så det tar som regel litt tid å komme seg fra A til B. Om man ikke er så kjent her, eller snakker spansk, så er det heller ikke så lett å skjønne hvor bussene går fra og hvor de går å sånn heller. For rutetabeller er en ukjent ting her i landet, men må bare spørre seg frem. Men, det er jo ikke bare negative ting med buss"systemet" her. Noe positivt er jo for eksempel at det går alltid en buss, og det vil faktisk si alltid. Om jeg må vente lenger enn 2-3 min før det kommer en jeg kan ta, da kjenner jeg at jeg blir irritert, hehe.. Og bussen stopper nesten overalt..det gjør jo ikke bussen akkurat mer effektiv:p
Men det beste er jo at det som regel aldri er kjedelig å ta bussen. Kanskje avogtil, hvis det blir 4 timer som idag, men som oftest er det en opplevelse i seg selv å ta bussen i Lima:D For det første er det så mye å se på, både i og utenfor bussen. Folk som selger ting på gata, hunder, søppel, folk som selger brukte ting, her en dag så jeg en mann som lå å sov midt på gata mens alle bare gikk forbi, trist...Men som sagt avogtil er det litt mer action enn ellers, som den ene bussturen jeg hadde idag...
Jeg var ferdig på jobb, og skulle ta bussen fra terminal pesquero til bolichera hvor jeg bytter buss. Det er en sånn liten kombi, varebil kan man vel kalle det. Hvor de har satt inn seter så det er plass til mellom 15-20 personer, jepp, i en liten varebil! Utrolig men sant...uansett, så satt jeg i den trange lille kombien, og vi humpet avgårde. Vi kom til ciudad de dios, hvor det alltid er maaaasse folk (hvor jeg ble rana her en dag forresten), og et stooort kryss med veier i alle retninger og alltid trafikkork. Det er alltid første man fram, og man må bare kjøre på, om man er forsiktig så kommer man ingen vei. Vi var midt i denne korka, så kom det en annen kombi fra venstre, som ville inni en liiiten luke (som egentlig ikke var noen luke), men det gikk ikke så bra. For når han da gassa på for å komme forbi oss, så kom det en annen plutselig fra hans venstre side, og han kjørte rett inni speilet og litt av fronten på vår kombi. Den naturlige reaksjonen fra folk i varebilen ville i mitt hode da vært at folk ble litt skremte, skvatt liksom, for han kjørte jo inni sida på bilen vår. Men neida, ikke en gang hun dama med den lille babyen i armene..folk ble bare helt locos og begynner å hyle og skrike til den bilen som kjørte inni oss. Men den hadde allerede kommet seg et stykke foran oss. Så sjåføren vår gasser på å prøver å ta alle mulige snarveier for å prøve å nå frem til ham (vi er fortsatt i trafikkorken). Det så litt håpløst ut til slutt, så sjåføren (og alle andre i vår bil) roper til cobradoren (han som jobber på bussen som "innkaster" og tar imot betaling) at han skal løpe frem til ham og konfrontere ham med at han kjørte på oss. Så han løper frem, men han andre nekter på at det var hans feil, haha, liksom. Så da blir folka i min bil enda hissigere, og begynner å roope og skrike enda mer. Sjåføren gjenopptar kampen med å nå igjen bilen sånn at han kunne snakke med han selv. Og jammen greier han det ikke også, hehe. Med livet vårt som innsats vil jo jeg si, men uansett, folk heia og hoia til han nådde ham igjen. Han andre sjåføren nekter fortsatt. Også begynner alle i min bil og si at cobradoren må springe å knuse speilet til den andre bilen, eller frontruta. Makan til oppførsel sier nå jeg da...greit at han hadde oppført seg dumt med å nekte at det var hans feil, for det var ganske opplagt at det var hans feil, men man går ikke bare å knuser en rute fordi om, for å ta igjen...hvor voksent er det på en skala? Vår bil fikk ikke noe synlig skade en gang.
Det hele endte med at den andre sjåføren nekta fortsatt, men cobradoren i bilen vår løp frem, og holdt igjen den andre bilen, alle de andre bilene ble helt loooocos fordi de stoppa opp trafikken, men til slutt fikk han ham til å betale 5 soles (10kr) for skaden.
Haha...en absurd opplevelse, men som sagt, selv om jeg sitter noen timer om dagen på bussen, så er det sjeldent kjedelig siden det stadig skjer saker og ting som er ganske underholdende...ofte litt farlig, men fortsatt underholdende:D
